was successfully added to your cart.

Handlekurv

Serie om ARAs pionerer i 12-trinnsbehandling: Astrid Salte

Dette er en serie intervjuer med noen av ARAs pionerer fra slutten av 1970-tallet og frem til 12-trinnsbehandling ble en del av helseforetaket SSHF i 2004. De som er intervjuet er noen av de personer som opprinnelig ble ansatt ved A-klinikken/ Vest-Agderklinikkene, frem til overgangen til helseforetaket i 2004. Hensikten med serien er å formidle hvilken betydning 12-trinnsbehandling har hatt i Agder, herunder spesielt Vest-Agder og presentere refleksjoner fra ansatte rundt utviklingen av 12-trinnsmodellen lokalt. Her presenterer vi Astrid Salte.

Astrid Salte jobbet i Enhet for gruppebehandling i 23 år før hun sluttet i 2018
(Foto: Frode Nordhelle)

Hvor er du vokst opp? 

Vokst opp på gård i Aust-Agder, men også bodd mange steder på Sørlandet, da min far forpaktet gårder. Etter at jeg var 12 år og til jeg var 18 år bodde jeg i Grimstad.    

Når begynte du ved A-klinikken? Når sluttet du? I hvilken jobb?

Begynte i 1995 som miljøarbeider, og arbeidet som det frem til 1998. Deretter tok jeg terapiutdannelse i 1 år på Alfa behandlingssenter, Vestfold. Hadde praksis ved A-klinikken et halvt år. I desember 1999 begynte jeg som behandler etter Per Erik Zahl. Det vil si det var en svenske terapeut inne en kort periode før jeg begynte. Jeg sluttet i 2018.

Hvilken utdanning og erfaring har du summa summarum innen dette feltet?

Egenerfaring, rusterapeututdanning (1 år), gestaltveilederutdanning (2 år), rus-psykiatri 2 år.

Fikk mest utbytte av gestaltveiledning for egen del, men teoretisk fikk jeg mye ut av rus-psykiatri. Rusutdanningen går mest på 12-trinnstenkning. Jeg fikk styrket kompetanse i å bruke egenerfaring og 12 trinn

Hva har gjort deg mest frustrert i jobben?

Jeg har vært frustrert når gruppeprosessen stopper opp. Det kan være mange grunner til det og vi gjorde mange tiltak for at prosessen skulle bli bedre.  

Det er en krevende jobb og viktig at det er to terapeuter som matcher. En med egenerfaring og en annen uten.  Viktig at det er to behandlere som matcher. Ikke minst fordi det har til tider vært mange i opplæring, i tillegg til å ha hatt observatører annenhver uke fra kommunene.    

En tredje frustrasjon har vært i forhold til pasienters rettigheter, som har ført til at pasientene kan ha noen ganger litt for mye kontakt med omverdenen under behandlingen. Det kan ta bort fokus fra det de egentlig er kommet for. Skulle gjerne hatt de samme muligheter som før, for å skjerme fra utenom verdenen.

Hvordan var det før?

Før hadde de ikke telefon på rommet, men fikk låne telefon ved behov. Vi hadde også telefonautomat. 

Hva har gitt deg mest glede?

Når pasienter er i en prosess og gjør en endring. Legger merke til det når forsvarsmuren er falt. Egenerfaring gjør det enklere for pasienten å kapitulere.  De forstår at jeg gjennomskuer dem. Når de forstår det, er det ikke noen vits å protestere over tid.

Det er viktig at de oppdager at deres liv arter seg litt annerledes enn de har tenkt.  De mister gjennom rusbruk evnen til å bruke egne ressurser, samtidig som de tråkker på egne verdier.

Hvordan bruker du din egenerfaring inn i arbeidet som behandler i basisgruppen? Hva er du mest bevisst?

Ikke overføre egen erfaring til andre. Bevisst med hvorfor jeg deler det jeg deler.

Jeg deler ikke for å dele, men det har en hensikt, for å oppnå noe terapeutisk. Min erfaring er min, og deres er deres.

Astrid Salte

Det interessante er at jeg kan bruke min egenerfaring overfor narkomane like godt som overfor alkohol.  Jeg fokuserer på virkning og ikke smaken, hva rusen gjør med deg. Der er det mye felles.  

Hvilken fordeler har du som erfaringsterapeut, til forskjell fra en terapeut uten ruserfaring?

Jeg vet mye om miljøet. Vet hva som foregår der ute og har gått mye sammen med de som bruker andre stoffer, selv om jeg ikke har brukt det selv.  Her gjelder ikke de regler som gjaldt der ute.

Jeg når også raskere inn til kvinner som har vært utsatt for overgrep og så videre, også morsrollen.

Mange sier 12-trinnsbehandling er direkte og konfronterende, bryter ned mennesket i stedet for å bygge opp? Hva tenker du om det?

Feil ord. 12-trinnsbehandling bryter ikke ned noe, men det skjer en kapitulasjon når mennesker deler om sin erfaring. Det handler om å peke på egne verdier, som de har tråkka på. Gi innsikt, ikke for å gi skyldfølelse.

Har måten pasienter blir møtt på i en 12-trinnsbehandling endret seg opp gjennom de årene du har arbeidet i den?

Ikke spesielt. Å møte den enkelte med respekt har vært der hele tiden.

Respekt er å møte de der de er.  Det snakkes mye om konfrontasjon i gruppene, men lite om å løfte pasientene.  Noen trenger å bli løftet.  Bevisstgjøre pasientene å mate seg selv med positive ord. Ord har makt.  

Du er etter hvert blitt en godt voksen dame, hvordan klarer du å møte de unge i gruppen? Har du en terapeutisk strategi i så måte?

Jeg har erfaringer med det i møte med barn og barnebarn. Jeg er bevisst at jeg ikke går inn i morsrollen. Noen ganger kan jeg kjenne på behov for å skjerme de, men det arbeider jeg mye med. Jeg har vært ung selv. Jeg deler ikke mitt privatliv i dag, men min historie i forhold til rus.  4. juni blir det 27 år siden jeg har rust meg. Jeg husker, slik mange i AA, nøyaktig dato.  

I tilfriskning deler jeg mye i mine første år som rusfri.  

Det er kommet flere eldre rusavhengige i behandling de senere år. Hva tror du dette handler om?

Kanskje det handler om at pensjonsalderen er gått ned. Videre om sjukdom.  Kanskje også mer ensomhet. 

Hva er forskjell på selvhjelpsgruppedeltagelse og behandling for deg?

To forskjellige ting. Vi driver terapi her, ikke selvhjelpsgrupper. Metoder og teknikker for at de skal finne et håp med å leve rusfritt.  I fellesskapet deler en egenerfaring, mens behandling handler om innsikt og å finne ut hva en feiler, akseptere avhengigheter og hva en må gjøre med det.  

Hva er det viktigste pasienter lærer gjennom behandlingen her?

-Pasientene lærer kanskje mest av terapeuter uten egenerfaring som kan fortelle hvordan et vanlig liv er, sier Astrid Salte. (Foto: Frode Nordhelle)

At de ikke kan innta noen form for rus.  Det er fort gjort å begynne med en annen rus. De må endre noe for å få et annet resultat. Hva skaper endringer i følelser og tanker. De lærer av erfaringsterapeuter, men kanskje mest fra de som ikke har erfaring, men som likevel deler av sin erfaring fra livet i sin alminnelighet.

Den østerrikske psykiater Viktor Frankl understreker at når en har en lidelse, kan en ikke alltid gjøre noe med den, men en kan gjøre noe med forholdet til lidelsen når noe er blitt kronisk over tid. Gir dette mening i forhold til ruslidelsen?

Ja, en kronisk avhengighet er varig, men en kan leve godt med den, dersom en lærer det som er viktig. Den mentale besettelsen forsvinner etter hvert, men allergien er der.  Besettelsen forsvinner når den mentale besettelsen erstattes av noe annet.  I starten må de være villige til å gjøre det de ikke har lyst til, for å endre tankegang og handling. 

Søren Kierkegaard sier i “Ordene om Hjælpekunst”, at det er ved å finne den enkelte der han eller hun er, og møte dem der, at vi kan gi rett hjelp. Føler du at du blir godt nok kjent med den enkelte til at en slik prosess kan starte?

For å få det til, er det viktig å møte de forskjellig og ikke generalisere. Min erfaring tilsier at vi kan si noe til andre i den fasen de er, som gjør at de kan oppleve det.

Har du noen tanker om hva vi burde fokusere mer på i behandling?

Vi fokuserer for lite på kroppsspråk og seksualitet. Mange innen rusmiljøet har et dårlig bilde av egen kropp, og det snakkes for lite om det. Mye blir ødelagt når en ruser seg. For eksempel pasienter som bruker mye amfetamin.  Skamfølelse knytta til egne handlinger. Mange med relasjonskader på grunn av overgrep.

Det har også vært fokusert lite på kriminalitet, men det er noe bedre nå. Mange sprekker på kriminalitet.

Er det noe du har savnet i løpet av den tiden du har vært ansatt som behandler ved ARA?

 Nei.

Er det noe du vil tilføye?  

Det måtte være at den største kunnskapskilden en har, er hos pasientene selv, i tillegg til lærebøkene.

Og

At ærlighet kan være et godt forsvar. Det er ikke nok å være ærlig. Det viktige er hvordan en bruker ærligheten.

Og

At vi i en periode begynte å sende personer med alkohol i NA og motsatt, for at de skulle få erfaring med grupper for ulike diagnoser. Alkoholavhengig til NA og Narkotikaavhengig i AA. Det handler om at enkelte distrikter har mindre tilbud. En alkoholiker kan da gå på NA-møter der det er mange AA-grupper.   

og

Respekt. Hvis den realitetsorientering vi prøver å få til å virke har respekt i bunnen fungerer den mye bedre

Astrid Salte
- 4. juni blir det 27 år siden jeg har rust meg. Jeg husker, slik mange i AA, nøyaktig dato. (Foto: Frode Nordhelle)
4. juni blir det 27 år siden jeg har rust meg. Jeg husker, slik mange i AA, nøyaktig dato.
(Foto: Frode Nordhelle)

Legg igjen en kommentar

X