ARAs historie

av Øistein Kristensen og Atle Julius Fosse

Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA), Sørlandet Sykehus er i dag en moderne rusbehandlingsinstitusjon innenfor spesialisthelsetjenesten med poliklinikker og avrusningsenheter i Kristiansand og Arendal, sengepost og dagpost for gruppebehandling, egen enhet for rus/psykiatri og enhet for rehabilitering i Kristiansand  pluss døgnenhet på Byglandsfjord

I det følgende presenteres først historien fra Vest-Agder fylke og deretter historien for Aust-Agder fylke fra årene 1954- 2004. Etter at begge fylkenes tilbud innen rustjenesten ble en del av Sørlandet sykehus HF (SSHF), Helse Sør-øst, i 2004, beskrives tilbudene deretter felles for begge Agderfylkene.

Tiden før ARA – VEST-AGDER 1954-2004

Pionertiden 1954-1961 — A-KLINIKKEN

A-klinikken startet sin virksomhet i 1954, i et ombygd lagerskur på fiskebrygga i Kristiansand. Dr. Oscar Olsen var første lege. Den ble etablert som en stiftelse med refusjonsrett for samtaler, med bakgrunn i godkjenning som medisinsk korttidsklinikk.

Pådrivere for opprettelsen av klinikken var Anonyme Alkoholikere og samfunnsengasjerte fagpersoner/næringsdrivende, samt med støtte fra Kristiansand kommune. A-klinikken i Kristiansand, ble den 3. A- klinikken i Norge. Den første; Trasopklinikken, ble opprettet i Oslo 1951. (Incognitoklinikken i Oslo var den andre)

Overlege Oscar Olsen var opptatt av alkoholisme som en bio-psyko-sosial sykdom, noe som har fulgt klinikken i ettertid. Klinikken ble godkjent for overnatting av fire pasienter, og i tillegg en poliklinisk virksomhet. Personalet bestod av to sykepleiere, en avløser, en lege i halv stilling og en regnskapsfører noen timer i uka.

Tiden 1961 – 2004

1961
Etter 7 år på fiskebrygga flyttet klinikken i 1961 til Nedre Kongsgård pga plassmangel. En gammel ærverdig herregård ble ombygd til behandlingsinstitusjon for 14 pasienter samt et internat med plass til 8 menn.

1971
Behovet for behandlingsplasser økte da Løsgjengerloven ble opphevd i 1970. Dette resulterte i ombygging og utvidelser. I 1971 var et tilbygg ferdig på Nedre Kongsgård med plass for 9 pasienter i tillegg til de 14, som var der fra før.

1977
Akuttstasjonen for alkoholskadde ble etablert i 1977 av Kristiansand kommune, St. Hansegt 1. Behovet for økt avrusning hadde sammenheng med virkningene av opphevelse av løsgjengerloven.

Omtrent samtidig, ble A-klinikken organisert inn under Vest-Agder sentralsykehus (1977) og ivaretatt derfra. Sykehuset ble da det første sentralsykehus i landet med egen enhet for alkoholskadde, men samtidig fortsatt fysisk atskilt, plassert på Nedre Kongsgård.
Det var i starten overlege og lege ved klinikken. Senere ansatt to overleger. Avrusningsenheten er i dag en egen enhet, som skal gi hjelp til alle nye enheter ved ARA.

1982
A-klinikken tok imot de første kvinnelige pasienter i 1982. Det var i starten omstridt, fordi det til ikke var tenkt at kvinner og menn skulle behandles samtidig på samme sted. Men det gikk seg til, og ble etter hvert vellykket. Det har således aldri vært egne kvinnebehandlingstilbud ved ARA, men kjønnsproblematikk blir aktualisert og tematisert gjennom egne grupper i perioder innen samme tiltak.

1986
Etter vedtak i Vest-Agder fylkeskommune, som hadde driftsansvar for tiltaket på den tid, ble 12-trinns behandling startet opp i 1986. Noe av drivkraften bak var at AA hadde vokst seg sterk i Kristiansand helt fra 1949, da gruppene ble opprettet. I tillegg var det i 1986 lang tids erfaring med å motivere pasienter for deltagelse i AA i Vest-Agder.

Det ble etter dette gjennomført systematiske etterundersøkelser av pasientene for å kvalitetssikre behandlingen. Fokus var på gruppebehandling, familieperspektiv og etisk rådgivning samt ettervern. Personer med egenerfaring ble ansatt i et multidisiplinært fagteam.

1988
Det var tungvint med Akuttstasjonen fysisk plassert et annet sted enn A-klinikken. Det utviklet seg derfor et ønske om å slå sammen A-klinikken og Akuttstasjonen fysisk. Akuttstasjonen ble derfor i 1988 samlokalisert med A-klinikken på Nedre Kongsgård i et tilbygg av 10 plasser.

1990-TALLET — VEST-AGDERKLINIKKENE

Gjennom navneskifte bestemte fylkeskommunen at Ruspoliklinikken og A-klinikken skulle hete Vest-Agder-klinikkene på 90-tallet. Det nære samarbeidet med Blå Kors behandlingssenter og Loland behandlingssenter fortsatte.

Inntil på 1990-tallet var tilbudet ensidig rettet inn mot alkoholavhengige, men fra den tid ble det også tatt inn pasienter med illegale rusmidler (stoffmisbruk). Behandlingstiden ble utvidet fra 4-6 uker til 6-8 uker.

I tillegg ble det vedtatt av Vest-Agder fylkeskommune at Blå Kors behandlingssenter i 1990 skulle knyttes opp til A-klinikken som en videreføring av primærbehandling i basisgruppeprogrammet.

Etter rusreformen i 2004 ble dette tiltaket overtatt av SSHF, Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA, og har siden hatt navnet Rehabiliteringsposten.

Inntaksteamet for Vest-Agder fylke ble opprettet, der behandlingsinstitusjoner fra ulike rustiltak i fylket var representert. Dette teamet ble en samordnende instans for inntak av pasienter under fylkeskommunen, med myndighet til å gjøre vedtak om gjestepasientbehandling. Dette førte til et nært samarbeid mellom private og offentlig eide/drevne tiltak.

1991
Regnbueprosjektet/programmet ble opprettet i 1991.

Det bestod av 3 deler:
• Undervisningstilbud til lærere, førskolelærere o.a.
• Gruppetilbud til barn av rusmiddelavhengige
• Individuelt samtaletilbud / behandlingstilbud til barn av rusmiddelavhengige.

Hensikten var å utvikle modeller for arbeid med barn av rusavhengige. På empirisk grunnlag ble det funnet nyttig å bruke elementer fra generell utviklingspsykologi, avhengighet/co-avhengighetsteori og teori om posttraumatisk stressforstyrrelse.

1994
I 1994 ble Ruspoliklinikken i Vest-Agder opprettet, med egen overlege og 4 ansatte. Pågangen var stor. Lokalene var små.

Poliklinikken flyttet etter hvert til Bispegra 51. Den var dels et resultat av lov om sosiale tjenester av 1993, som la stor vekt på å styrke den polikliniske tjenesten. Poliklinikken bestod  av allmenn-team, psykiatrisk ungdomsteam (PUT), ADHD-team og familieteam med blant annet Regnbueprogrammet for barn av rusavhengige. I tillegg ble spillavhengighet som lidelse aktualisert som poliklinikkens ansvarsområde. Idag er teamstrukturen endret, slik at flere av disse perspektiv, funksjoner og oppgaver knyttes opp til alle team.

Etter rusreformen i 2004 måtte alle barn ha henvisning etter Lov om spesialisthelsetjeneste. Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) har behandleransvaret for barn under 18 år. ARA besluttet derfor at samtaler med tilbud til barn under 18 år, uten aktivt rusmisbruk skulle henvises ABUP.

Senere, i 2009/ 2010 ble det gjort en gjennomgang/omorganisering. Grunnen var lovendringer og utbygging av flere tilbud i kommunen. Dette omtales litt mer under «Tiden etter 2004»

1998
En milepæl for rusfeltet ble opprettelse av landsdekkende behandling av opiatavhengige med metadon i 1998 (LAR-tiltak). Etter søknad om statlig tilskudd ble dette opprettet i Agderfylkene. Tiltaket ble prosjektorganisert, med egne team i hvert av fylkene.

2002
Det ble opprettet Brukerråd i 2002. A-klinikkens venner og A-larm bidro også som påvirkere og støttespillere til A-klinikken/ARA med en periode eget blad.

Egen enhet for forskning, fagutvikling og undervisning kom også i 2002. Dette var en milepæl i arbeidet med fagutvikling. Enheten har hatt en blomstrende utvikling for begge fylkene.

Tiden før ARA — AUST-AGDER 1985-2004

1985
I 1985 kom en ny viktig sosiallov; «Lov om fylkeskommunalt ansvar for alkoholistinstitusjoner». Denne loven desentraliserte ansvaret for etablering og drift av spesialistinstitusjoner for rusmiddelavhengige. Institusjonene var inntil da organisert under Edruskapsdirektoratet. Loven påla den enkelte fylkeskommune å etablere egne institusjoner eller opprette samarbeidsavtaler med andre fylkeskommuner om drift eller kjøp av behandlingsplasser.

Det eksisterte på denne tiden et privat vernehjem i Aust-Agder, Haslatun behandlingssenter, i Grimstad kommune. Institusjonen var eid av en stiftelse, der både Aust-Agder fylkeskommune; Grimstad kommune og Helsedirektoratet var representert i styret. Driften av institusjonen ble finansiert av Aust-Agder fylkeskommune.

Det ble nedsatt et eget utvalg, Rusplanutvalget, som skulle utarbeide en totalplan for russektoren i Aust-Agder. Rusplanutvalget nedsatte et underutvalg, Damsgård utvalget; som skulle utrede opprettelse og drift av et behandlingssenter i regi av fylkeskommunen.

1988
Høsten 1988 ble A-senteret i Aust-Agder åpnet i midlertidige lokaler i Kloppene 15 i nærheten av Aust-Agder sentralsykehus. Beliggenheten ble nøye diskutert i utvalget, og det ble sterkt anbefalt nærhet til sykehuset for å legge til rette for et nært samarbeid.

Den nye institusjonen besto av en poliklinikk med 3 stillinger (overlege, psykolog og sosialkonsulent) og en avrusningsenhet med 7 plasser, 3 akutt avrusning og 4 stabilisering/avklaring. I behandlingen sto familieperspektivet sentralt. Det ble derfor allerede fra starten, satset sterkt på at de ansatte i poliklinikken fikk videreutdanning i familieterapi.

1989
I 1989 avleverte Rusplanutvalget «Samlet plan mot rusmiddelproblemer i Aust-Agder». Sentralt i planen var behovet for nytt A-senter.

1993
I 1993 kom Lov om sosiale tjenester. Den definerte i klartekst den enkelte kommune sitt primæransvar for ruspasienter og fylkeskommunens ansvar for behandlingstiltak. Anbefalingen fra Rusplanutvalget ble vedtatt, og i 1993 flyttet A-senteret inn i nye lokaler på sykehusområdet i Klinkenberg 4. Det nye A-senteret fikk 12 plasser, 6 avrusningsplasser og 6 behandlingplasser. Poliklinikken hadde siden åpningen i 1988 økt til 7 fagstillinger.

1998
Det ble også satset på internasjonalt samarbeid, og Aust-Agder klinikken hadde gjennom 12 år (1998 – 2010) hatt et tett samarbeid med Rezekne kommune (sosialsektoren) og Rezekne sykehus (rusavdelingen) i Latvia. Det internasjonale engasjementet har fortsatt i ARA der avdelingen sammen med Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) har utviklet ett nært samarbeid med det psykiatriske sykehuset (ARCPH) og det medisinske universitetet (NSMU) i Arkhangelsk, Russland.

1999
I 1999 ble det oppnevnt et nytt utvalg for å revidere fylkeskommunens Rusplan fra 1989. Utvalget avgav «Revidert rusplan for Aust-Agder fylkeskommune». I rusplanen ble det anbefalt å videreutvikle institusjonen etter samme kurs, og at navnet ble endret til Aust-Agder klinikken. Aust-Agder klinikken utviklet et lite og sterkt fagmiljø. De ansatte var svært aktive, og mange ble oppnevnt ulike styrer og utvalg både regionalt og nasjonalt. Det ble i tillegg gitt mye ekstern undervisning innen rusfeltet.

Tiden etter 2004 — SSHF-ARA, KLINIKK FOR PSYKISK HELSE

2004
Driftsansvaret for sykehusene ble i 2002 overført fra fylkeskommunene til de regionale helseforetakene (RHF), og i 2004 kom Rusreformen der ansvaret for den spesialiserte rusbehandlingen ble overført fra fylkeskommunen til de ulike helseforetakene (HF).

Aust-Agder klinikken og Vest-Agder klinikkene ble først organisert som 2 avdelinger sammen med psykiatrien i Klinikk for psykisk helse (KPH). Men etter at halvt år ble avdelingene slått sammen til en avdeling; Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA).

Før overgang fra fylkeskommunalt til statlig ansvar, ble det igangsatt arbeid med nybygg på Kongsgård Allé, ferdigstilt i 2004. Nybygget ga rom for Enhet for rus/psykiatri, som fikk 10 plasser for utredning og 4 senger for innleggelser etter tvangsparagraf i Helse og omsorgstjenesteloven. Tiltakene dekker Agderfylkene i Helse Sør-Øst RHF. Videre ble det gitt plass til ny avgiftningsenhet (12 plasser), samt overnattingsplasser for døgnpasienter ved Enhet for Gruppebehandling (10 plasser).

Blå Kors halveishus fikk i 2004 navnet Rehabiliteringsposten, og ble en del av Enhet for gruppebehandling SSHF, Kristiansand i leide lokaler Gyldenløvesgt 56, Kristiansand.

2004-2017
En rekke forskningsprosjekter har gitt ny viten, samt at det er tatt master og doktorgrader.

2009/2010.
I forbindelse med diskusjonen om organisering av «Regnbueprosjektet» ble det besluttet at behandlingstiltak for barn av rusmiddelavhengige ble overført til Avdeling for barn og unge psykisk helse (ABUP). Unge over 15 år med aktiv rusmiddelbruk får fortsatt et tilbud ved ARAs poliklinikker.

2009
Rusmestringsenheten (RME) – Arendal fengsel, avdeling Evje ble etablert høsten 2009 som et ledd i regjeringens (Stoltenberg) satsning på kriminalomsorgen. En terapeut ble ansatt fra ARA.

2010
Dagbehandlingstilbud innen Enhet for gruppebehandling ble opprettet i 2010, med 8 -10 pasienter. I dag (anno 2017 regnes 8 pasienter som full gruppe)

2011
LAR-pasienter startet som egen gruppe i Dagbehandlingstilbudet for Enhet for gruppe. I 2013 gikk de inn som integrert del av gruppen, blandet med andre pasienter i Dagbehandling.

2010-12
I 2010-12 ble det i klinikkledelsen (KPH) diskutert en endring i døgnbehandlingstilbudet. ARA hadde behov for flere døgnbehandlingsplasser, mens DPS Aust-Agder hadde en overkapasitet. Våren 2012 ble det foreslått av et nedsatt utvalg at ARA skulle overta driftsansvaret for enheten, og at tiltaket ble et samarbeidstiltak med 7 plasser til DPS A-A og 8 plasser til ARA. Etter et år trakk DPS A-A seg ut og ARA overtok alle 15 døgnplassene.

2014
Først i 2014 ble rusmedisin en egen legespesialitet. ARA forventes å bli godkjent som utdanningsinstitusjon for unge leger som vil spesialisere seg i faget. Rusproblemene i samfunnet ser ikke ut til å avta. Behovet for tjenester er stort i begge Agderfylkene og her har ARA en viktig rolle.

Internasjonalt har samarbeidet fortsatt med Arkhangelsk, Russland, der det også er opprettet elementer av en 12-trinnsbehandling.Samarbeidet med Haydom Hospital i Tanzania, som først ble igangsatt fra SSHF, Kristiansand, etter 2004, har også fortsatt med utvekslinger og gitt støtte til utvikling av et 12-trinns tilbud der.