was successfully added to your cart.

Dr. Oscar Olsen-seminar 2018: Rus og recovery

Av | Nyheter | Ingen kommentarer

Vi ønsker velkommen til Dr. Oscar Olsen-seminaret som avvikles annen hvert år.

Årets tema er: «Hvordan inkludere familie/brukerkunnskap i klinisk praksis?»

Prisvinner denne gang er ARAs egen forsker John Kåre Vederhus.

Vi har fått inn mange gode foredragsholdere og detaljert program kommer så fort det er klart.

Arrangementet er et samarbeidsprosjekt mellom Sørlandet Sykehus HF og Universitetet i Agder (UiA) og avholdes på UiA.

Påmelding til: grethe.hoyasen@sshf.no

 

 

Forskningsprisen 2017

Av | Nyheter | Ingen kommentarer

På den årvisse forskersamlingen for Sørlandet Sykehus på Fevik 14.11.17 ble John-Kåre Vederhus tildelt sykehusets forskningspris for beste vitenskapelige artikler i 2016. Prisen som er en tavle med utsnitt av artiklene og et pengebeløp ble utdelt av direktør Jan Roger Olsen under stor jubel. I tillegg vanket en nydelig blomsterbukett.

Det bemerkelsverdige er at John-Kåre fikk denne prisen for fjerde gang. I alt ble det utdelt forskningspriser til 12 fra sykehusets forskjellige avdelinger.

ARA har virkelig grunn til å være stolt. Ved siden av John-Kåre gikk forskningsprisen til to tidligere ansatte ved ARA-FoU, nemlig Anne Opsal, som nå er førsteamanuensis ved Universitet i Agder og Adrian Pasareanu, nå overlege på Solvang DPS. Etter seremonien var det tid for fotografering av prisvinnerne og middag med musikk og taler.

De prisvinnende artiklene finner du her:

  • Opsal A, Vederhus JK, Kristensen Ø, Clausen T. Perceived coercion to enter treatment among involuntarily and voluntarily admitted patients with substance use disorders. BMC Health Services Research 2016, 16:656
  • Pasareanu A, Vederhus JK, Opsal A, Kristensen Ø, Clausen T. Improved drug-use patterns at 6 months post-discharge from inpatient substance use disorder treatment: results from compulsorily and voluntarily admitted patients. BMC Health Services Research. 2016; 16:291
  • Vederhus JK, Birkeland B, Clausen T. Perceived quality of life, 6 months after detoxification: is abstinence a modifying factor? Qual Life Res. 2016, 25 (9), 2315–2322.
  • Vederhus JK, Clausen T, Humphreys K. Assessing understandings of substance use disorders among Norwegian treatment professionals, patients and the general public. BMC Health Services Research 2016, 16:52.

ARA godkjent som utdanningsinstitusjon i rus og avhengighetsmedisin

Av | Nyheter | Ingen kommentarer

Fredag 17. november var det duket for feiring på SSHF

ARA er nå godkjent av Helsedirektoratet som utdanningsinstitusjon for leger i spesialisering (LIS) i Rus- og avhengighetsmedisin. Godkjenningen gjelder for ARA og PSA, dvs full tid i TSB som er 3,5 år og inntil 1,5 år i PSA der min 6 mnd må være i Akutt psykiatri. Dette er den til nå nyeste legespesialiteten i Norge. Dessuten er Norge så langt vi vet, det eneste landet i verden som satser på en full legespesialitet i Rus- og avhengighetsbehandling. ARA og Sørlandet sykehus er en av få institusjoner som har fått godkjent et fullt spesialiseringsløp på til sammen 5 år.

Godkjenningen gjør at LIS i Rus- og avhengighetsmedisin ikke trenger å bytte mellom sykehus under spesialiseringen slik man fremdeles trenger i mange av de helseforetak og private institusjoner som er godkjent for deler av spesialiseringen.

Nyheten er en stor opptur for ARA og enhetsleder for forskning og fagutvikling, overlege Bjørg Hjerkinn, som har arbeidet for å få denne utdannelsen på plass. Godkjenningen oppfattes som et kvalitetsstempel på det faglige arbeidet og forskningen som gjøres ved ARA. Det betyr også at ARA har alle de nødvendige kriteriene som kreves for å fullføre spesialiseringen.

Noen LIS-leger er allerede i gang med utdanningsløpet og for dem er også godkjenningen etterlengtet. Det gir dem trygghet for at all tjeneste de til nå har hatt som LIS på ARA kan regnes inn i deres spesialiseringsløp.

Skal du i behandling?

Av | Nyheter

Skal du i behandling og lurer på hva du egentlig kan forvente av oppholdet?

Da er du ikke alene.

Helsedirektoratet har laget denne videoen for å vise hva du som pasient eller pårørende kan forvente av behandling og oppfølging i TSB (Tverrfaglig spesialisert rusbehandling)

Ta en kikk på de faglige retningslinjene og finn ut hvilke standarder som gjelder.

Kanskje er din innflytelse på behandlingens gang større enn du trodde?

De faglige retningslinjene finner du her.

Artikkel: Livskvalitet hos voksne personer som har barn sammen med, og er partner til alvorlig syke

Av | Nyheter

Bente Birkeland ved ARA-FOU har fått publisert sin artikkel  «Perceived quality of life in partners of patients undergoing treatment in somatic health, mental health, or substance use disorder units: a cross-sectional study» i Health and Quality of Life Outcomes (BMC).

Vi gratulerer!

Bente har undersøkt livskvalitet hos voksne personer som har barn sammen med, og er partner til alvorlig syke (kreft/nevrologisk lidelse, psykisk lidelse, eller ruslidelse).

Målet var  
1) å undersøke om det var forskjell mellom gruppene, og
2) hvilke variabler som hadde sammenheng med livskvalitet.

Hovedfunn: Det er liten forskjell i livskvalitet mellom gruppene av partnere, og livskvalitet ligger omtrent på nivå med normalbefolkningen. Vi har sannsynligvis rekruttert ressurssterke partnere – kanskje de med mest overskudd til å delta?

MEN: Det er signifikante forskjeller i sosiodemografiske variabler, som inntekt, utdannelse og sysselsetting, der partnerne i rusgruppa kommer dårligst ut. Kvinneandelen er også høyest i denne gruppa.

OG: 13% av utvalget skårer markert lavt på livskvalitet, noe som indikerer at de sliter ekstra mye – i en allerede krevende livssituasjon.

Når det gjelder hvilke faktorer som har sammenheng med livskvalitet, så er familiesamhold assosiert med god livskvalitet, mens psykisk belastning er assosiert med lav livskvalitet. Vi anbefaler at klinikere gjør bruk av korte livskvalitetsskjema for å kartlegge og fange opp de mest sårbare partnere.

Sett i lys av at dette gjelder familier med omsorg for barn, er det svært viktig at klinikere undersøker livssituasjonen til partnere også, når en pasient er alvorlig syk. «Her har spesialisthelsetjenesten en viktig jobb å gjøre!», sier Bente Birkeland.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Bente M. Weimand, Torleif Ruud, Magnhild M. Høie og John-Kåre Vederhus.

Les hele artikkelen her: https://link.springer.com/article/10.1186/s12955-017-0750-5

X